Sunday, April 27, 2008

Status Fabien

Det går framover med Fabien på trening. Han går bort til alle og snuser på dem og tar imot godbiter. Han sjekker også lommene deres for om de skulle ha noe ekstra godbiter. Han har lært å berøre en utstrakt hånd med snuten for å få godbit, og dette funker på alle mennesker jeg har prøvet det på. Vi har såvidt begynt å trene på tannvisning, det er en av de viktiste øvelsene for en utstillingshund. I første omgang berøring av leppene. Det som skjer på en utstilling er at dommeren vrenger opp kjevene og sjekker grundig har hunden har korrekt bitt og antall tenner og dessuten at en pyreneerhund skal ha svart pigment i ganen. Det er en litt hardhendt håndtering som de må venne seg til å tålerere. Lineføring er også noe vi trener på kontinuerlig. Jeg trodde han kunne det fra før, men da var ikke mine kriterier så høye. Vi har kommando på "sitt", den er ganske sikker nå. Han ligger nå i buret midt på plassen mens andre trener rundt oss og han slapper helt av, sier ikke et pip. Han liker å ligge i bur. Dette er meget viktig med tanke på utstilling.

Sunday, April 13, 2008

På'n igjen med kurs

Etter påske har jeg startet på grunnferdighetskurs med Fabien og skal skrive litt treningsblogg igjen. Fabien er en VOKTERHUND, slik en pyreneerhund egentlig skal være. Han er med meg på jobb hver natt og leverer aviser. Jeg føler meg 100% trygg med Fabien i bilen. Ingen kan nærme seg uten at han varsler kraftig. Han vokter eiendommen på samme måte. Ingen unødig gneldring, bare kraftig varsling når noen kommer. Utenfor de to revirene (bilen og eiendommen) er han en helt annen hund, nysgjerrig og kontaktsøkende og vennlig, jeg skal derfor trene spesielt mye på at han kan hilse på alle fremmede vi møter når vi er utenfor reviret. Problemet er meg selv, jeg blir nervøs for at han skal være skeptisk til fremmede. Han merker min nervøsitet og den smitter over på ham. Jeg ser jo nå at han slett ikke er det, han er helt suveren og skiller klart mellom fritid og jobb. De siste ukene har jeg slappet mer av og latt han hilse på folk han selv har tatt kontakt med, og hatt ham med overalt. Han har også hilst på andre hannhunder uten å vise noen tegn til å ville krangle.

Hovedmålsetningen er helt klar: Utstilling. Gode resultater. Godkjent avlshann.