Sunday, October 29, 2006

En slitsom helg...


Valpene har blitt veid idag, og de nye vektene er lagt inn på de enkelte sidene deres. De veier nå fra 5,2 til 6,4 kg. En spredning på kun 1,2 kg på ni valper er veldig bra! De er nå ganske krevende og må aktiviseres veldig mye. Galopprace på verandaen er en av favorittaktivitetene, da sover de godt etterpå. En annen aktivitet er partering av aviser. Innlæring av bitehemninger er i full gang, det høres på hylene når de prøver å rive av hverandre bein og ører. Bianca har også lært dem at de ikke skal spise hennes mat.

Utstillinga i Letohallen igår var en interessant opplevelse. Med 10 pauser brukte jeg fire timer på å kjøre dit. Jeg ankom parkeringa i samme minutt vi skulle møte ved ringen, rakk ikke å trille inn stålburet, så jeg røsket med meg ryggsekken og et stoffbur og 3 pyer, og brøyta meg vei frem til vår ring som selvsagt var i borterste hjørnet i hallen. På rekordtid fikk jeg satt opp et teltbur med en hånd mens jeg hold de 3 pyene med den andre. Så kommer en sekretær bort til oss og sier at dommeren ikke har tid til å dømme pyer, så vi må flytte oss til en annen ring og en annen dommer i motsatt hjørne av hallen! Lisbeth så at jeg var i ferd med å få et nervøst sammenbrudd og reddet meg og tok med seg en av mine pyer så jeg fikk klappet sammen buret igjen og bakset meg gjennom verdens trangeste utstillingshall på nytt til den motsatte enden hvor vår nyoppnevnte dommer ventet. En tidligere hundeklubbvenninne med to tomme hender blir kapret til å holde pyer for meg, siden Lisbeth plutselig hadde fått fire. I samme sekund jeg skal inn med Ciachi ankommer mine kjære kommende valpekjøpere som også får tildelt hver sin py. Man kan nemlig ikke putte tre pyer i ett stoffbur og tro at de blir der særlig lenge. Stålburet i bilen rakk jeg jo ikke å bære inn før bedømmelsen skulle starte. Hadde jeg rukket det hadde det ikke vært noe problem. Tusen takk til alle som hjalp meg! Heldigvis gjorde Ciachi det meget bra og ble 2.beste hannhund og bra påfyll av poeng til mestvinnerlista, så det var verdt slitet. Bonnie som er totalt pelsløs fikk som forventet ikke CK. Gaia fikk som vanlig sin førstepremie. På hjemveien var jeg også innom alle rasteplassene og sov fem minutter. Fra Sande til Larvik var det snøstorm, men jeg hadde heldigvis lagt på vinterdekk. Ved Larvik begynte Bonnie og pipe og mase, og jeg skjønte det var akutt. Hun klarte så vidt å holde seg til vi kom hjem, og eksplosjonen kom i hundegården. Takk og pris at jeg ikke meldte på begge dagene, det hadde jeg aldri orket!